Når helsehjelpen blir traumatiserende: Hvem har ansvar for barn og unges trygghet i helsevesenet?

Barn og unge kan oppleve helsehjelp som skremmende og krenkende når undersøkelser eller prosedyrer gjennomføres med holding/tvang – eller uten reell medvirkning. Dette kan skje i alt fra helsestasjon og tannhelse til legevakt og sykehus. Men hva er status i norsk helsevesen? Hva vet vi, og hva vet vi ikke? Hvem har ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for unødvendig tvang, smerte og frykt? Hvem følger praksis opp lokalt, og hvem fører tilsyn? Hvordan ivaretas barn og unges rettigheter i praksis når barnet motsetter seg, tiden er knapp, eller tiltak “må gjennomføres”? Og hvilke endringer trengs – i ledelse, kompetanse, rutiner og tilsyn – for å sikre trygg helsehjelp for barn og unge på tvers av tjenestene?