Biodrivstoff i transport: Det norske paradokset

Transport står for en betydelig andel av klimagassutslippene, og behovet for utslippskutt er stort. Flere løsninger trekkes frem, som hydrogen, ammoniakk og elektrifisering. Samtidig peker biodrivstoff seg ut som et av de mest tilgjengelige alternativene til dagens fossile drivstoff. De siste 15-20 årene har norske myndigheter lagt til rette for økt bruk av biodrivstoff, blant annet gjennom omsetningskrav i transportsektoren, med 7 prosent for skipsfarten og 2 prosent for luftfart. Samtidig importerer Norge i dag 98 prosent av råstoffet til de 664 millioner liter biodrivstoff vi bruker. Dette skaper et tydelig paradoks: Vi etterspør mer biodrivstoff og har ambisjoner om utslippskutt – men produserer i svært liten grad selv. Dette reiser spørsmål om både verdiskaping, forsyningssikkerhet og klimaeffekt. Behovet for biodrivstoff vil øke betydelig, i tråd med EUs fremtidige krav til skips- og luftfart, og internasjonalt ser vi en økende satsing på biodrivstoff og etablering av biodrivstoffproduksjon lokalt. I Norge er bildet mer sammensatt. Mens etterspørselen etter drivstoff øker, særlig fra maritim sektor, rettes mye av den nasjonale satsningen mot hydrogen og ammoniakk. Er vi i ferd med å overse en bærekraftig løsning med stort potensial? Hvorfor henger Norge etter på satsingen på biodrivstoff? Hva skal til for å etablere en lønnsom, storskala produksjon av biodrivstoff i Norge? Hvilken rolle bør biodrivstoff spille i fremtidens transportsystem? I dette møtet inviterer Bio4Fuels-nettverket aktørene Odfjell Shipping, SINTEF Ocean, Miljøstiftelsen Zero, Offshore Norge, Avinor, Equinor og Silva Biofuel for å diskutere hva som skal til for at biodrivstoff kan bli en konkurransedyktig, bærekraftig og skalerbar løsning for utslippskutt i transportsektoren i Norge.