Totalforsvarsåret 2026. Er norske arbeidsplasser klare for krise?

Regjeringen har utpekt 2026 som totalforsvarsåret. Mens helsevesen, forsvar og kommuner trener på krise, er det stille på de fleste arbeidsplasser. En fersk undersøkelse fra NHO viser at bare én av tre bedrifter i Oslo og det tidligere Viken-området opplever at de er en del av Norges totale beredskap, mens seks av ti ønsker å bidra mer. Riksrevisjonen leverte i mai 2025 sin undersøkelse av totalforsvaret med kritikkverdig som hovedkonklusjon. Justis- og beredskapsdepartementet får kritikk for at oppfølgingen ikke har vært tilstrekkelig til å løse utfordringer som har vært kjent over lang tid. Kommuner og fylker etterlyser tydeligere føringer for hva de skal forberede seg på. Stortinget behandlet undersøkelsen i mars 2026 og sluttet seg til kritikken. Et felles trekk ved både næringslivets undersøkelse og Riksrevisjonens kritikk er at den menneskelige siden av beredskap nesten ikke nevnes. Sammensatte kriser rammer ikke bare logistikk og IT-systemer, de rammer mennesker. Hvem skal håndtere de psykososiale konsekvensene på arbeidsplassen når en krise inntreffer? I dagens system er det først og fremst bedriftshelsetjenesten, HR og verneombud som vil møte de ansatte først, men ingen av de offentlige rammeverkene gir dem en tydelig rolle. Hvilken rolle bør bedriftshelsetjenesten ha i totalforsvaret? Skal HR og verneombud trekkes inn i beredskapsplanleggingen, og i så fall på hvilken måte? Hvordan kan kompetansen på psykisk helse, krisestøtte og oppfølging av ansatte integreres i den nasjonale beredskapen? Og hva forventer egentlig myndighetene at arbeidsgivere skal gjøre når krisen kommer, utover å holde produksjonen i gang?