Når gruppehat forkles som religionskritikk - hvor går grensen mellom ytringsfrihet og diskriminering

Mer enn halvparten av norske muslimer opplever diskriminering, ifølge SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2022. HL-senterets holdningsundersøkelser viser at over én av fem mennesker i den norske befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, mens omtrent én av tre har utpregede fordommer mot muslimer. Muslimfiendtlighet er først og fremst alvorlig for dem som rammes. Samtidig er det også alvorlig for samfunnet som helhet. Når mennesker mistenkeliggjøres, ekskluderes og diskrimineres på grunn av sin tro eller bakgrunn, utfordres grunnleggende demokratiske verdier som likeverd og tillit. Gruppehat svekker fellesskapet og innsnevrer rommet for åpne samfunnssamtaler. Når muslimfiendtlighet forkles som religionskritikk, risikerer vi i tillegg at hatet legitimeres og normaliseres. Dette krever ekstra årvåkenhet og ryddighet fra storsamfunnet. Terrorangrepet 22. juli 2011, angrepet på Al-Noor-moskéen 10. august 2019 og drapet på Tamima Nibras Juhar 24. august 2025, viser hvor farlig det er å la muslimfiendtlige holdninger få fotfeste. Å stå sammen mot gruppehat, krever at vi nekter å la fordommer og diskriminering får prege vår samfunnssamtale. Etter terrorangrepet mot skeive i Berlin i juli, har mange tatt til orde for at flere muslimske miljøer må ta avstand mot hat mot skeive. Som en del av samtalen vår denne dagen, vil vi diskutere hvor grensen går mellom legitim ansvarliggjøring og kollektiv skyldplassering. Velkommen til en åpen samtale med en rekke aktører som gjennom forskning, formidling og dialog jobber for å bekjempe gruppehat og styrke fellesskapet vårt.