Hvorfor glipper vold i nære relasjoner fortsatt?

Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner har enorme kostnader. For menneskene som opplever det, blir det med livet ut – ja faktisk også gjennom traumer på tvers av generasjoner. For den norske statskassa kostet det oss for noen år siden rett under 100 milliarder. I året.    Hvorfor glipper vold i nære relasjoner fortsatt – til tross for økt oppmerksomhet, økt kunnskap, tydeligere lovverk og flere veiledere og handlingsplaner? Hva er det som må styrkes i samspillet mellom lovverk, forvaltning og relasjonelt arbeid?    Å “lene seg fram” i møte med vold er å overstyre sin egen natur. Det er å bryte tabuer, sette ord på det som ikke er blitt sagt, og utfordre en normal trang til å unnvike og omdefinere. Vår påstand er at det krever mer enn rutiner, det krever veiledning og kollegastøtte. Det krever tid til å reflektere og å øve.     I denne debatten utforsker vi følgende hypotese:   Voldens kompleksitet tas ikke nok på alvor. Volden utfordrer hjelpernes trygghet og kapasitet på en særlig måte. Når faglig skjønn og rutiner skal veves sammen, krever det skreddersøm.   Er vi villige til å gi det tiden det tar?    Konsekvenser av vold i nære relasjoner utspiller seg på kryss og tvers i Norge, hele tiden. For eksempel tyder forskning på at mellom 30–50% av barnevernssaker har en forbindelse til vold eller overgrep i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte. At vold i nære relasjoner stadig glipper, er et omfattende samfunnsproblem.    Vi har noen forslag til hva vi bør gjøre. Håper du kommer!