Når KI gjør skolearbeidet lettere, blir læring vanskeligere?

Kunstig intelligens kan forklare fagstoff, skrive tekster og løse oppgaver for elever på sekunder. Gjør det skolen mer relevant, eller risikerer vi at elevene får mindre trening i å tenke selv? Kunstig intelligens er allerede en del av elevenes skolehverdag, enten skolen har en tydelig plan for det eller ikke. I ungdomsskole og videregående kan KI brukes til å forstå fagstoff, få skrivehjelp, løse oppgaver, øve til prøver og få tilbakemelding underveis. Brukt klokt kan teknologien gi mestring, bedre støtte og mer tilpasset opplæring. Men KI gjør også skolens oppdrag mer krevende. Skjerm og sosiale medier kunne forstyrre læringen. KI kan avlaste selve tenkearbeidet. Når svaret, disposisjonen og forklaringen alltid er ett prompt unna: Hva er det da eleven faktisk øver på? I denne debatten spør vi hvordan skolen kan bruke KI uten å gjøre elevene mer passive. Hvordan vurderer vi elevens egen forståelse når KI kan formulere gode svar? Hvor går grensen mellom lovlig støtte og juks? Hvordan kan lærere få nok handlingsrom, kompetanse og trygghet til å bruke teknologien pedagogisk? Og hvem skal sette rammene? Læreren, skoleledelsen, skoleeier eller nasjonale myndigheter?