Hvem er redd for åpenhetsloven? Konkurransekraft eller menneskerettigheter?

Norge har vært ledende på næringslivets samfunnsansvar og spilte en avgjørende rolle da FN enstemmig vedtok sine retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i 2011. I 2022 vedtok et enstemmig Storting med unntak av FRP, åpenhetsloven, fire år før EUs egen åpenhetslov (Corporate Sustainability Due Diligence Directive CSDDD)). Nå må Norge tilpasse seg EUs bærekraftsregelverk og, tvangsarbeidsforordningen og debatten om hvilke tilpasninger som må gjøres i åpenhetsloven er i gang for fullt. Må vi velge mellom konkurransekraft eller menneskerettighetene? Etisk handel Norge utgir nå en god praksis rapport på medlemmenes aktsomhetsvurderinger som viser at både store og små virksomheter kan respektere menneskerettighetene, redusere klimagasser og negativ miljøpåvirkning. BFDs egen delutredning viser stor oppslutning om åpenhetslovens formål og at næringslivet ikke opplever det som spesielt byrdefullt å respektere menneskerettighetene i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Likevel har et flertall i finanskomiteen bedt regjeringen om å heve terskelverdiene, slik at færre enn dagens 9000 virksomheter slipper å respektere menneskerettighetene. Vil ikke Norge lenger være ledende på samfunnsansvar? Hvem er redd for åpenhetsloven?