Det er på tide å snu opp ned på klimaregnskapet!

Klimaregnskapet og andre klimatall i virksomheter får en stadig viktigere rolle, og benyttes i større grad av eksterne for å sammenligne selskaper, tjenester og produkter. Eksempler på dette er banker, investorer, ratingbyråer og innkjøpere. Med innføringen av standardisert selskapsrapportering (CSRD og VSME), samt kommende krav fra EU som vil kreve data på produkt og tjenestenivå (eks. Økodesingforordningen) vil denne bruken bare øke. Dataene skal dessuten i større grad benyttes til omstilling, og det holder ikke lenger å ha data om kun utvalgte deler av virksomhetens utslipp. I dag utarbeides klimaregnskapet nedenfra og opp, ved å regne ut og summere alle utslippene. Det medfører en stor sannsynlighet for at noe utelates, samtidig som de flinkeste selskapene kan ende opp med et høyere utslipp enn konkurrenten. Samtidig gjør stor grad av fleksibilitet i metodene for klimaregnskap, og bruk av omtrentlige tall og sjablonger, at vi ender opp med data som i liten grad egnere seg til sammenligning. Hadde det vært bedre om sammenlignbare virksomheter starter med et referanseutslipp og deretter trekker fra dokumenterbare klimareduksjoner? Vil det bidra til å frigjøre tid til tiltak og endring, snarere enn utarbeidelse av regnskap og rapportering, eller vil det bare introdusere nye utfordringer og feilkilder? Er det på tide å snu opp ned på klimaregnskapet? Vi tar debatten!