Fra hetetokter til slitasjeskader. Hvordan sikre bedre kvinnehelse på jobb?

Stortinget vedtok et historisk helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen i mars. Stortinget ba regjeringen initiere et samarbeid med partene i arbeidslivet om veiledningsmateriell og anbefalinger for hvordan overgangsalderen kan hensyntas gjennom personalpolitikk, tilrettelegging og ledelse. Mål er redusert sykefravær og økt arbeidsdeltakelse. Rundt en av tre kvinner som går inn i overgangsalderen utvikler betydelige plager, som søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, hjernetåke og psykiske plager. Det kan påvirke både livskvalitet og arbeidsevnen. Overgangsalderen er likevel bare én av flere kvinnehelsetemaer som påvirker arbeidsdeltakelsen. Kvinner har gjennomgående høyere sykefravær enn menn. Kvinner jobber oftere i yrker med høyt emosjonelt og fysisk arbeidspress, særlig innen helse, omsorg og undervisning, og kombinerer arbeid med større omsorgsansvar hjemme. Internasjonalt arbeides det nå med en ny ISO-standard, ISO 45010, som gir veiledning om hvordan virksomheter kan håndtere både menstruasjon og overgangsalder i arbeidsmiljøarbeidet. Det er første gang slike temaer tas inn i en internasjonal HMS-standard. Skal arbeidsgivere pålegges å innarbeide livsfaseperspektiv i personalpolitikken, eller om dette bør være frivillig og avtalefestet mellom partene? Bør BHT-tilbudet utvides med kvinnehelsekompetanse som standard? Hvilken tilretteleggingsplikt bør arbeidsgivere ha for plager som ikke har en klar medisinsk diagnose? Og hvordan unngår man at en god intensjon om livsfasepolitikk ender opp som nytt stigma eller diskriminering i arbeidslivet?