Generasjon Z på jobb. Skjøre eller skarpe?

I flere år har bildet vært dystert: sykefraværet økte, særlig blant unge voksne, og psykiske lidelser drev mye av økningen. I 4. kvartal 2023 utgjorde psykiske lidelser 30 prosent av sykefraværet blant 25–29-åringer, og økningen var størst blant de yngste. Mediene begynte å snakke om en "snowflake-generasjon" som var for skjør for arbeidslivet. Så snudde det. NAV publiserte i februar 2026 tall som viser at sykefraværet i 2025 falt for første gang på flere år. Nedgangen gjelder alle aldersgrupper og alle diagnosegrupper, og særlig de diagnosene som drev økningen mest under og etter pandemien, inkludert psykiske plager. Antall unge uføretrygdede i aldersgruppen 18–29 år gikk i tillegg litt ned i 2025. Var "Gen Z-krisen" overdrevet? Eller er nedgangen et tegn på at det forebyggende arbeidet faktisk virker? Har arbeidsgivere lært å håndtere unge medarbeidere bedre eller har debatten rundt psykisk helse begynner å gi effekt? Forskningen tegner et nyansert bilde. STAMI har dokumentert sammenhengen mellom digital tilgjengelighet, sosiale medier og psykiske plager blant unge. Samtidig beskriver mange denne generasjonen som blant de mest kunnskapsrike og ressurssterke som har kommet inn i arbeidslivet, verdidrevne, læringsorienterte og digitalt modne. En perfekt generasjon, som får sitt selvbilde satt på prøve hver dag gjennom å bli bombardert med perfekte livsstiler, perfekte fasonger og perfekte karrierer. I en verden der slankemidler og botox er like akseptert som en Paracet. Hva forklarer egentlig nedgangen i sykefraværet blant unge i 2025? Hvordan skal de finne balansen når modellene for alle deler av livet er perfekte? Hvilken rolle skal bedriftshelsetjenesten spille, som forebyggende støttespiller for de yngste medarbeiderne og som rådgiver for arbeidsgivere som strever med å holde på de yngste? Hvis trenden snur igjen, hva er det egentlig som skal til for å gjøre arbeidsplassen til en plass unge vil bli?