Foodora-budet, Wolt-sjåføren og frilanseren. Hvem har ansvar for arbeidsmiljøet deres?

Plattformøkonomien skaper en gråsone der titusener av nordmenn jobber uten bedriftshelsetjeneste, uten verneombud og uten kollegaer å varsle til. Fafos rapport om plattformmediert arbeid, lansert i august 2025 på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, peker på et grunnleggende strukturelt problem: så lenge plattformselskapene ikke har ansatte, har de heller ikke ansvar for verneutstyr, arbeidsklær eller arbeidsmiljøtiltak. Rapporten viser at Arbeidstilsynet ikke har myndighet til å pålegge plattformselskaper HMS-tiltak når selskapene ikke har ansatte. Selskapene viser til at de tilbyr verneutstyr, men fraskriver seg generelt arbeidsgiveransvar. Ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø legges dermed i praksis over på plattformarbeiderne selv, også når de utfører oppdrag preget av lange arbeidsdager, synkende honorarer over tid og risiko for ulykker. Det er først og fremst i matlevering, drosjekjøring og deler av tjenestene mot private hjem at de mest sårbare arbeiderne befinner seg. De er gjerne rekruttert fra grupper med innvandrerbakgrunn, lave kompetansekrav og lite forhandlingsmakt. Rapporten beskriver en forverring i arbeidsvilkår for de mest sårbare. Ligger løsningen i å utvide arbeidsgiveransvaret til å følge selve arbeidsoppgaven? Bør BHT-plikten følge arbeidets faktiske risiko og ikke bedriftens bransjekode? Hvem bør finansiere den for de selvstendige? Skal plattformselskapene pålegges å betale inn til en kollektiv ordning for sine oppdragstakere eller bør staten ta ansvaret gjennom en ny ordning rettet mot selvstendige uten ansatte? Vi tar debatten.