Når usikkerhet blir til matsvinn

Mye av maten vi kaster er ikke dårlig. Den er bare passert en dato. I EU er det beregnet at ti prosent av matsvinnet kan knyttes direkte til holdbarhetsdatoer, og norske forbrukere oppgir usikkerhet rundt holdbarhet som én av hovedgrunnene til at de kaster mat de egentlig kunne ha spist. Problemet starter lenge før maten havner i kjøleskapet. Produsentene setter datoer med metoder som ikke alltid holder tritt med virkeligheten i verdikjeden. Nå øker presset fra alle kanter: matsvinnloven er vedtatt, emballasjeforordningen er på vei fra EU, og Listeria-regelverket er skjerpet. Kravene til treffsikkerhet stiger, men verktøyene henger etter. I innledningen til panelsamtalen presenterer vi ny kunnskap om hvordan norske matprodusenter fastsetter holdbarhet i dag, og hva mer presise metoder kan bety for matsvinn gjennom hele verdikjeden. Vi samler forskere, politikere, næringsliv og interesseorganisasjoner til en panelsamtale om ansvar, metoder og tiltak. Under samtalen ønsker vi å komme nærmere inn på hva som faktisk skal til for at holdbarhetsdatoen gjenspeiler virkeligheten. Aktuelle tema er blant annet: • Hva betyr treffsikre datoer for matsvinnet gjennom verdikjeden? • Hvilken kunnskap og hvilke metoder krever matsvinnloven og nye EU-krav? • Hvem har ansvaret når god mat kastes av feil grunn, og hva kan gjøres av hvem?