Hvilke varige verdier skaper Forsvarsløftet for menneskene og virksomhetene våre?

Norge står i en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, med økte krav til egeninnsats i NATO. Gjennom Forsvarsløftet skal det investeres historisk store beløp i materiell, teknologi og operative kapasiteter. Samtidig vokser behovet for kompetanse raskt – både i Forsvaret og i totalforsvaret. Spørsmålet er ikke bare om vi investerer nok, men om vi investerer riktig – og om vi har kompetansen til å realisere ambisjonene. Klarer vi å mobilisere hele bredden av teknologi-, industri- og kunnskapsmiljøer i det som er blitt omtalt som vår tids «Sputnik-øyeblikk» av John Mikal Størdal, norsk direktør i NATO Science and Technology? For å få effekt av investeringene må samspillet mellom Forsvaret, myndighetene, industrien og utdannings- og forskningsinstitusjonene styrkes. Uiversiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som dekker nasjonale behov, men møter samtidig strukturelle og finansielle rammer som ikke nødvendigvis er tilpasset forsvarssektorens tempo og behov. Erfaringene fra samarbeid mellom blant annet NTNU og Forsvarets høgskole viser både potensialet og utfordringene. Dette arrangementet samler aktører fra politikken, forsvars- og sikkerhetsindustrien og ledende forsknings- og utdanningsmiljøer for å diskutere: • Hva gir mest forsvarsevne og motstandskraft for investeringene? • Har vi kompetansen som trengs – og hvordan utvikler vi den raskt nok? • Hvordan mobiliserer vi sivile utdannings- og forskningsinstusjoner for å møte behovene i Forsvaret og totalforsvaret? • Hvem tar ansvar for flerbruksverdien av investeringene – i teknologi, utdanning og samfunnsutvikling?