CCS i motbakke – hvorfor kommer ikke prosjektene over målstreken og hvordan kommer vi videre?

Vi trenger flere investeringsbeslutninger for CCS prosjekter. Hva skal til for at prosjektene kan besluttes? Hva kan industrien selv gjøre og hvor kan myndighetene bistå med å skape rammebetingelser som gjør CCS prosjektene drivverdige? Selv om aktiviteten i CCS-prosjekter er høy, ser vi at antall CCS prosjekter som når investeringsbeslutning er lavere enn anntatt for ett år tilbake (Ref DNVs ETO CCS rapport). Utviklingen går for sakte til å møte klimamålene, og både rammevilkår, infrastruktur og verdikjeder må utvikles raskere. CCS prosjekter har krevende business caser og er kjennetegnet av middels til høy risiko kombinert med begrenset avkastningspotensial. Dette står i kontrast til olje- og gassindustrien, som tradisjonelt har vært preget av høy risiko, men også høy avkastning. Verdikjeden for CCS er fortsatt forbundet med høye kostnader og lav modenhet, særlig innen fangst, kompresjon og mellomlagring. Samtidig er inntektene usikre. Risikoer langs CCS kjeden må håndteres. Teknologi, leverandørmarked og kommersielle løsninger må etableres og utvikles. Det er behov for at industrien driver frem kostnadsreduksjoner gjennom læring, standardisering og skalering. Infrastruktur må utvikles på land og til havs. Northern Lights er et pilot prosjekt i drift som har høstet internasjonal anerkjennelsene. Læringene fra Langskip og Northern Lights danner basis for nye CCS prosjekter som er under planlegging. Dette arrangementet vil være en kombinasjon av innspill fra deltagerne fra industrien og en paneldebatt mellom industri og politisk ledelse. Hva kan aktørene selv gjøre for å optimalisere kostnadene langs verdikjeden, hvor er de største mulighetene for kostnadskutt, og hvordan kan myndighetene bistå med å skape rammebetingelser som gjør CCS prosjektene lønnsomme?