KI og kritisk medieforståelse i klasserommet = stryk eller styrke for demokratiet?

«AI could undermine democracy by eroding the shared basis of facts» — Timothy Snyder, historiker Velkommen til tre påfølgende scenesamtaler med ekte og engasjerte eksperter som fra ulike vinkler belyser hvordan KI påvirker og endrer vilkårene for den demokratiske samtalen - og for samfunnet. Den første samtalen: KI OG KRITISK MEDIEFORSTÅELSE I KLASSEROMMET = STRYK ELLER STYRKE FOR DEMOKRATIET Over hele Europa vokser det raskt fram en erkjennelse av at kritisk medieforståelse er like avgjørende for demokratisk medborgerskap som lesing og skriving. I det norsk skole forsøker å rette opp i feilene som ble gjort ved massiv innføring av skjerm i klasserommet, og fri tilgang til sosiale medier for barn, velter kunstig intelligens inn over elever og lærere. Gjentar vi feilene fra i går, eller ruster vi ungdommene til å beherske demokratiet 2.0? I denne samtalen ser vi nærmere på hva som skal til for at skolen skal lykkes i kryssilden mellom algoritmer og AI, mellom sosiale medier og kritisk medieforståelse, og hvordan vi sammen kan styrke demokratiet for framtiden. Hver dag konsumerer barn og unge hundrevis – enkelte tusenvis – av budskap fra videoer og medier som ikke er redaktørstyrte. TikTok, Snap, YouTube, Instagram. Det demokratiske problemet: De fleste av oss stopper sjelden opp for å spørre hvem som laget disse meldingene, hvorfor de ble laget, eller hva som ble utelatt. Gapet mellom å konsumere media og å forstå det vi eksponeres for er avgrunnen hvor kritisk mediekunnskap kommer inn. Et fungerende demokrati avhenger av at informerte borgere tar gjennomtenkte beslutninger. Viser tillit til hverandre og demokratiet som styresett. Skiller mellom sannhet og forvrengte virkelighetsbeskrivelser. Dette gjør kritisk medieforståelse til en grunnleggende forutsetning for demokratiet. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) understreker at opptrening av kritisk mediekompetanse nå er helt avgjørende og akutt for å sikre informert politisk deltakelse og styrke motstandskraften i demokratiske systemer – med ferske erfaringer fra valgkamper i demokratier under press over hele kontinentet. I samtalen går vi inn på disse spørsmålene: • Hvordan kan norsk skole bidra i dette arbeidet? • Hvilke verktøy trenger lærerne? • Hva skal staten regulere? • Hva kan norsk skole lære fra andre europeiske land? • Hva har vi selv lært av erfaringene fra egne klasserom og mediehverdag? • Hva fungerer og fungerer ikke i praksis? • Og hva betyr dette for skolens rolle i forsvaret av demokratiet i Norge og Europa?