Ny lov om datadeling: Hva løser den egentlig?

Ny lov om datadeling og dataforvaltning er vedtatt av Stortinget. Målet er klart: mer åpenhet, enklere tilgang til offentlige data, og et løft for innovasjon og næringsliv. Men er en ny lov om deling svaret – når behovet mange uttrykker handler om avklaringer knyttet til personvernreguleringer, ressurser til å strukturere og tilgjengeliggjøre data og muligheten til å rekruttere kompetanse til kommuner og offentlige virksomheter som trenger det for å komme i gang. Mye av kritikken handler om at konsekvensene er undervurdert. Det handler om kostnadene, administrasjonsbyrden og de sikkerhetspolitiske spørsmålene. Og så er det selvsagt spørsmålet mange stiller seg: Blir dette en konsulentfest uten reell verdi for samfunnet? Vi har satt sammen et panel som kjenner virkeligheten fra innsiden. De vet hva som kreves i praksis, og hva som skal til for at deling av data gir reell gevinst. Vi spør: - Er kommuner og offentlige virksomheter modne for å dele egne data – og har de faktisk kontroll på kvalitet og tilgangsregler? - Vil loven utgjøre en forskjell der det gjelder? - Hvem sitter igjen med regningen – og hvem sitter igjen med gevinsten? - Hvem eier dataene når de deles videre – og hvem har ansvaret når noe går galt? - Hvordan sikrer vi personvern og GDPR-etterlevelse i praksis? - Hvorfor tok det seks år å innføre et EU-direktiv fra 2019? - Samarbeider offentlig og privat sektor godt nok – og utnytter vi allerede tilgjengelige data?