Re-balansert Langtidsplan for forsvaret - Etatssjefenes bidrag for å styrke forsvarsevnen

Etatssjefene i sektoren har som oppgave å gi innspill til langtidsplanarbeidet, med forsvarssjefen i en særlig koordinerende rolle. Da den reviderte langtidsplanen var ferdigbehandlet i Stortinget, utarbeidet forsvarssjefen på oppdrag fra FD en gjennomføringsplan i samarbeid med de andre etatsjefene, og etatssjefene, fortsatt med forsvarssjefen i en sterkere, koordinerende rolle, har nå ansvar for at denne blir gjennomført slik at det frembringes resultater. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), som et enstemmig storting vedtok i juni 2024, ble iverksatt fra 1. januar 2025, med en økonomisk ramme på totalt 1635 mrd. frem til og med 2036. Allerede i FFIs «Forsvarsanalysen» tidlig i 2025 ble det klart at de økonomiske forutsetningene som hadde blitt lagt til grunn for forsvarsforliket i Stortinget i juni 2024, ikke holdt. Det var imidlertid ulike syn på hvor mye planen var «ute av balanse» og hva som var de største problemene på kort og lang sikt. Regjeringen utarbeidet derfor en revidert plan, og denne ble behandlet av Stortinget i juni 2026. Igjen vedtok et enstemmig storting langtidsplanen – nå den reviderte – inkludert en forlengelse av planperioden på fire år og økning av den økonomiske rammen med 121,15 mrd. Totalt skal det brukes 1854 mrd på forsvarssektoren i planperioden. Samtidig varslet regjeringen at nye justeringer må påregnes i årene fremover. • Hensikten med seminaret er å gi bedre innsikt i og forståelse for hva de ulike etatssjefenes roller faktisk innebærer både på rådgiver- og gjennomføringssiden i et komplekst langtidsplanleggingssystem. • Videre spør vi hvordan etatssjefene, med forsvarssjefen i en sterkere koordinerende rolle, kan bidra til at langtidsplanen implementeres raskest mulig. • Hvor stort handlingsrom har etatssjefene til å implementere raskere enn det storting og regjering forventer, og hvilke fullmakter har de til å justere ut fra teknologiutvikling og erfaringer høstet blant annet i Ukraina? • Hvordan ser grensesnittet mellom etatssjefene og FD ut, hva slags mekanismer er det for politisk-faglig interaksjon i gjennomføringsfasen, og hvordan ser etatssjefene på FDs rolle i gjennomføringsfasen? • Hva tenker etatssjefene om kompetanse og kultur i sine etater? Har de nok og riktig kompetanse, er det en vinnerkultur i etatene, hva slags utfordringer ser de i sine etater, og hvordan kan utfordringene overvinnes? Hva kreves for å oppnå resultater? • Etatssjefene har gjennom tillitsreformen det siste tiåret fått delegert langt større fullmakter fra FD enn tidligere, og hvordan ser de på det ansvaret som følger med en slik tillitsbasert delegering? Hvordan forvalter de det ansvaret hver for seg og som kollegium?