Eldrebølgen treffer – men må den bli en ensomhetsbølge?

Norge står foran en stille revolusjon – og en mulig tsunami av ensomhet. Vi blir flere eldre, vi lever lenger og stadig flere bor alene. Samtidig mangler vi folk til å ta vare på oss. Dagens løsninger holder ikke. Vi må agere nå for å unngå at våre foreldre og besteforeldre skal sitte ensomme og alene, ofte med kroniske sykdommer og psykiske lidelser den siste tiden i livet. Ensomhet avler sykdom. Men dette er ikke bare en krise. Det er også en enorm mulighet. For framtidens eldre er ikke bare mottakere av hjelp. De er ressurser. Med tid, erfaring og vilje til å bidra kan de være en del av løsningen. Dersom vi legger til rette for det. Nye boligprosjekter, som Helgetun i Sædalen og Marineholmen i Bergen, peker i en ny retning. Her bygges det ikke bare boliger – men fellesskap. Med rom for aktivitet, naboskap og generasjonsmøter. Samtidig gir ny teknologi trygghet og selvstendighet – uten at menneskelige relasjoner må forsvinne. Men gode enkeltprosjekter er heller unntaket enn regelen i dag. Vi planlegger fortsatt for en alderdom mange ikke ønsker seg: alene, passiv og avhengig av tjenester som allerede er under press. Hvordan skal vi rigge oss nå for en god alderdom i morgen?