Aktiv aldring i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?

Flere eldre, færre ansatte og strammere kommuneøkonomi setter velferdsstaten under press. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet virker. Den forebygger sykdom, opprettholder funksjon og kan utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Likevel er ansvaret for å få flere eldre i aktivitet fragmentert, og finansieringen utydelig. Dette arrangementet tar tak i det sentrale politiske spørsmålet: Hvis forebygging er riktig retning, hvem tar faktisk ansvar for å organisere, finansiere og skalere aktivitet for eldre – før behovet for tyngre tjenester oppstår? Gjennom korte innlegg og en paneldiskusjon samler vi perspektiver fra folkehelse, forskning, idrett, kommune og politikk. Vi kobler kunnskap om effekt med erfaringer fra praksis: Hva vet vi virker? Hva finnes av modeller i dag? Og hvorfor forblir mye prosjektbasert, i stedet for å bli en del av strukturen? Idretten og frivilligheten er en del av løsningen. De tilbyr arenaer for aktivitet, tilhørighet og mestring gjennom hele livet. Samtidig kan ikke ansvaret skyves over på frivilligheten alene. Diskusjonen utfordrer politiske prioriteringer: Hvis staten mener alvor med forebygging, hvordan skal det vises i budsjetter og ansvarslinjer? Hva skal staten ta ansvar for, og hva kan forventes av kommunene? Og hvordan kan samarbeidet med idrett og sivilsamfunn styrkes uten at det blir basert på tilfeldighet og kortsiktighet? Målet er ikke flere gode intensjoner, men å tydeliggjøre hva som må til for å gjøre aktiv aldring til en del av en bærekraftig velferdsmodell. Dette er ikke et nisjetema. Det er folkehelse, kommuneøkonomi og velferdspolitikk – samlet i ett spørsmål: Hvordan gjør vi det mulig å være aktiv hele livet?